Det er ikke alltid like lurt å være etterpåklok, si!

Angrer på at jeg ikke har vært innom Oslo de siste 10 dager. Angrer på at jeg ikke meldte meg som frivillig og måtte vært i Oslo de siste 10 dager. Angrer på at jeg ikke bare valgte å studere i Oslo, sånn at jeg hadde vært der de siste 10 dager, og jeg angrer på at jeg ikke feira som et uvær i går, i Oslo- etter de siste 10 dagers perfekte ski-VM!

Og så lenge var Ida i paradis. Ikke nok med at VM er over.. det har kommet mer snø. Mye snø! Hate it. Heldigvis er VM i skiskyting igang i disse dager, men av en merkelig grunn syns jeg faktisk at VM i nordiske grener var hakket mer spennende i år. VM i skiskyting kommer litt i skyggen av VM i Oslo. Vanligvis har jeg ikke problemer med å innse at ting tar slutt, innse at det er over for denne gang. Men nå kjenner jeg at jeg ikke er klar for å avslutte VM. Slutte å se på VM i forelesninger, slutte å bruke kvelden på å se på VM-kveld på NRK, og den pakka der. Nei, jeg sliter med å innse at det hele er over.

Vi har igjen kommet til den tråkiga mandagen! Det føles litt som dagen derpå, selv om jeg har brukt helga mi til å gå skirenn, spise for mye boller, være ekte student på en søndag, og dømt volleyballkamper. Jeg var i seng før 23.00 i går. Likevel føles det som dagenderpå. Er det noe jeg ikke liker så er det mandager som denne. Mandager som kommer etter mye moro, eller bare etter ski VM. Akkurat som mandagen etter avslutta World Tour turnering i beach i Stavanger på sommeren. Skikkelig blåmandag.

Blåmandag er dagen etter fastelavnssøndag, mens fetetirsdag og askeonsdag er dagene som følger etter