Starting all over again is gonna be rough

I fjor sommer på samme tid var jeg lykkelig over å ha kommet inn på bioingeniørstudiet. Jeg var klar over at det betydde mye- og hard jobbing- mer enn før - men valgte likevel å hoppe i det, til tross for lite erfaring med realfag fra før. I hele vår, og litt i fjor høst, har jeg vurdert mye frem og tilbake om studiet er noe jeg vil fortsette på eller ikke. Har over tid kjent at det ikke apellerer til meg. Enkelt og greit. Ikke alle er lagd for å lese realfag. Avgjørelsen har falt på at jeg velger å ikke forstette på 2. året, fordi livet er for kort til å 'kaste' bort tid på noe en ikke er topp motivert for. Jeg har bestemt meg for å ta noen enkeltemner på Universitetet i Stavanger istede, samtidig som jeg skal unngå strudielån ett år- heller tjene opp en slant. Har enda ikke fått svar på hvilke enkeltemner jeg kommer til å studere til høsten, men satser på at det er klart innen to uker. Jeg er hvertfall klar. Så fort jeg har sett hvordan høstens timeplan blir skal jeg ut på jobbjakt. Fordelen nå er at jeg ikke trenger å binde meg for tre år frem i tid- tror kanskje det har vært en liiiiten stressfaktor tidligere. Nå er planen nesten lagt for en lengre utenlandsreise til våren- det blir godt å ha en sånn reise å se frem til!

Akkurat nå er jeg vel mest letta over at det endelig har falt en avgjørelse på det jeg lenge har vingla så mye frem og tilbake på. Vinglepetter.