OSLOMARATON2011

Vel overstått halvmaraton!

Nytt av året er at det står navn på 'startnummeret'- til stor glede for alle som stod langs løypa og heia, og for sånne som meg som syns det er ekstra stas å bli called by name.

Nytt smertehelvete. I år, igjen. Aldri lærer jeg at halvmaraton ikke er no for meg. For 3. gang løp jeg 21 097 m. Like vont som alltid- den 3. gangen også. Vil begynne med å takke Linn for husly og kost under dagene mine i Oslo. Ny leilighet, ny opplevelse. 

Søndag bar det ut på tur. 21 097 m. Så tenker kanskje du.. Jaja 21 097 METER er ikke så mye. Omtrent 21 097 skritt. Da vet en som er hyppig bruker av skrittteller at det går på ca 3-4 dager med mye vandring.. Tror jeg. Vel, for meg ble disse 21 097 meterne unnagjort på 2 timer, 13 minutter og 35 sekunder. Presis en 4 minutter og 15 sekunder lengre tid enn jeg brukte i fjor, og 9 min og 13 sekunder lengre tid enn året før.. Og jeg som hadde som mål om å klare et halvmaraton på under 2 timer.. Det må jeg nok se langt etter med denne utviklingen. Likevel sitter jeg i år igjen med samme følelse som jeg hadde etter Oslo Maraton i fjor, og Suleskard Maraton året før: Jeg er kjempestolt! Det kommer jeg alltid til å være etter å ha løpt et sånn løp. Nytt av året er likevel at jeg føler meg mørbanka. Allerede etter løpet på søndagen kjente jeg at jeg var gelé i beina, og i går var trapper en stor utfordring. Dette etter kun 21 km, stakkars de som løp 42 km. Skal ikke komme med en lang oppdatering fra mine følelser under løpet- men kan igjen vise til løypeprofilen med mine km-tider. Her kan dere se at jeg, nok en gang, gikk på en smell- men i år holdt jeg bare i 5 km før den kom. Og dét kjente jeg. Hadde skumle planer om å bryte ved operaen, da jeg trodde det var der heiagjengen stod (etter ca 12 km)- heldigvis hadde de flytta seg til midt i byen (ca 16 km), og da var det for seint å bryte. Flaks! Avstanden mellom drikkestasjonene på årets løp føltes som en evighet. Der de hadde plassert ut drikkestasjonene i fjor venta ingenting i år. Synd for de (sånne som meg) som gav på litt- fordi en "visste" at det venta en drikkestasjon rundt neste sving- også gjorde det ikke det.

P.S. Det må nevnes at min nye iPod som jeg hadde gleda meg til å ha med på turen tydeligvis hadde ligget på lading så lenge at den hadde rukket å tømme batteriet igjen- og dermed ikke var til stor nytte. Med andre ord.. Jeg løp i over to timer U T E N musikk!!!!